Fotballklubbene i Englands nest største by

Mange tror det er Manchester som er Englands nest største by etter London, men der tar de feil. Det er nemlig Birmingham i West Midlands. Byen som har litt i overkant av 1 million innbyggere huser denne sesongen tre lag i Premiere League; Aston Villa, West Bromwich Albion (WBA) og Wolverhampton Wanderers.

Aston Villa med midtbanestjernen Jack Grealish er kanskje den mest kjente av disse klubbene. De spiller sine hjemmekamper på Villa Park, en bane som blant andre John Carew kjenner godt etter sine sesonger som spiss i den burgundere og lyseblå drakten.

West Bromwich Albion er en klubb som ofte rykker ned fra det gjeveste selskapet, men de kommer seg som regel opp igjen. Deres hjemmebane heter The Hawthorns og ligger i bydelen Sandwell.

Wolverhampton Wanderers, også kjent som Wolves, er kjent for sine knall oransje drakter med svart shorts. Klubben var stor på 80-tallet, da tippekampene begynte på NRK. Derfor har Wolves fortsatt mange tilhengere i Norge. Det samme gjelder for fotballklubber som for eksempel Stoke og Coventry.

Wolverhampton spiller fortsatt sine hjemmekamper på den samme stadionen som i tippekampene for over 30 år siden, nemlig Molineux. Riktignok holder denne klubben til et stykke utenfor Birmingham, men den regnes likevel med.

Birmingham har også to klubber på nivå 2 i england. Birmingham City og Coventry, som begge deler stadion på St. Andrew's. Byen har også en klubb på nivå 4 i ligasystemet – Walsall.

I tillegg finner du 10 klubber i Birmingham som spiller på nivå 5 til 8, men disse fotballklubbene har du mest trolig aldri hørt om. Med mindre navn som for eksempel Alvechurch, Bromsgrove Sporting eller Redditch United sier deg noe. Da er du i så fall ekstremt interessert i fotballklubber langt ned i det engelske ligasystemet.

Dette er London-klubbene

Den engelske hovedstaden har hele seks lag i Premiere League denne sesongen. I tillegg til storklubbene Chelsea, Arsenal og Tottenham, holder også klubber som West Ham, Fulham og Crystal Palace til i London.

Chelsea, som spiller sine hjemmekamper på Stamford Bridge, på Londons beste vestkant er Londonklubben som for øyeblikket ligger høyest på tabellen, etter fulgt av West Ham og de to rivalene Tottenham og Arsenal, som begge holder til i arbeiderstrøk på østkanten.

Rivaliseringen mellom Arsenal og Tottenham er en av de virkelig store hatoppgjørene på de britiske øyer. Deres gamle hjemmebaner Highbury (Arsenal) og White Hart Lane (Tottenham) lå bare et steinkast fra hverandre. I dag har begge klubbene bygget nye stadioner. Mens Arsenal spiller sine hjemmekamper på Emirates Stadium, spiller Tottenham sine kamper på Tottenham Hotspur Stadium som er bygget på samme sted som White Hart Lane. Faktisk er den gamle midtsirkelen på White Hart LAne markert i gulvet i inngangspartiet til den nye banen.

West Ham spiller også sine kamper på et forholdsvis nytt stadion, nemlig London Stadium som ble bygget til OL i London i 2012. Tidligere spilte de sine hjemmekamper på Upton Park.

Crystal Palace, med tidligere Viking-trener Roy Hodgson som manager, spiller fortsatt sine kamper på gamle ærverdige Selhurst Park, mens Fulham, som er den eldste klubben i London, spiller på Craven Cottage.

Flere klubber i hovedstaden

Men det er også andre store klubber i London, som tidligere har spilt på det øverste nivået, men som nå spiller i divisjonen under eller enda lengre ned i ligasystemet. Vi tenker da på klubber som Queens Park Rangers (QPR), Millwall, Charlton Athletic, Leyton Orient, Brentford og AFC Wimbledon. Noen kjenner kanskje også til den lille klubben Barnet, som senest for et par sesonger siden spilte seg til 4. runde i FA-cupen.

I tillegg til disse fotballklubbene, er det et dusin klubber til som holder til i London. Fotball er stort i England og rekrutteringen er det ingenting å si på.

Hvem tar over for Mourinho i Tottenham?

Da Jose Mourinho nylig fikk sparken i Tottenham etter en rekke dårlige resultater, var det 29 år gamle Ryan Mason som fikk det midlertidige ansvaret. Den tidligere Spurs-spilleren skal lede laget ut sesongen.

Men det virker som at alle, medregnet Mason selv, er inneforstått med at det vil komme en langt mer merittert erstatter for Jose Mourinho før neste sesong av Premiere League sparkes i gang til høsten.

Nagelsmann er førstevalget

Tottenhams styreleder, Daniel Levy, er klar på at han har 33 år gamle Julian Nagelsmann som førstevalg på ønskelisten. Nagelsmann, som i dag trener Alexander Sørloth i RB Leipzig, har vist ved gjentatte anledninger at han kan skape godt samhold blant spillere og få de til å spille offensiv og effektiv fotball på høyt nivå.

Ulempen for Levy og Tottenham er imidlertid at det er flere klubber som kunne tenke seg Nagelsmann ved roret, blant annet mektige Bayern München. Mye tyder nemlig på at Hansi Flick, som i dag trener Bayern München, gir seg etter sesongen for å erstatte Joachim Löw som har ledet Die Mannschaft helt siden 2006.

det blir derfor spennende å se hva tyske Nagelsmann foretrekker. Selv om Bayern München er en av de største klubbene i verden, er det nok likevel mye som også lokker i Premiere League. Andre tyske trenere som gjør det godt i England er Jürgen Klopp i Liverpool og Thomas Tuchel i Chelsea. Vi tror Nagelsmann hadde gjort seg bra i Tottenham, som også kan friste med en splitter ny bane helt i verdensklasse.

Andre potensielle kandidater

Men det er flere navn enn bare Julian Nagelsmann på blokka til Levy. Vi vet at han blant andre er svak for Leicester sin Manager Brendan Rodgers, som tidligere også har trent Liverpool.

Et annet navn som trolig også står der er Graham Potter. Kanskje ikke fullt så kjent, men han har klart å gjøre Brighton til et underholdende lag med veldig få midler. Sånt blir lagt merke til, og det tar nok ikke lang tid før han får muligheten til å vise hva han kan i en større klubb. Potter hadde vært et tøft valg.

Men den midlertidige manageren Ryan Mason burde også stå på listen til Levy. Tottenham slo Southampton 2-1 i hans første kamp ved roret, selv om det ble tap for Manchester City i ligacupfinalen en uke etter, riktignok bare med 0-1.

Hvis Mason vinner flere av de gjenstående kampene denne sesongen, er vi sikre på at han også vil være en kandidat til den ledige managerjobben i London.

"The Special One" har tjent enorme summer på å få sparken

Jose Mourinho, som nylig fikk sparken som manager i Tottenham bare én uke før ligacupfinalen mot Manchester City, har på sine siste 14 år som fotballmanager tjent i overkant av 1 milliard kroner på å ha fått sparket.

Det koster dyrt for en fotballklubb på det øverste nivået å kvitte seg med treneren før kontrakten går ut. Tottenham måtte punge ut med rundt 30 millioner pund, altså rundt 300 millioner kroner for å kvitte seg med ham.

Utgått på dato

Selv om få kan måle seg med resultaten portugiseren Mourinho har oppnådd som fotballmanager, tyder likevel mye på at han er i ferd med å gå ut på dato. Det som irriterte Tottenham fansen mest, på lik linje med fansen i de andre klubbene har er sparket fra, er den defensive tilnærmingen til fotball.

Det holder ikke lenger å "parkere bussen" når man leder 1-0, for å forsvare seg til en seier, noe han tidligere har hatt stor suksess med, blant annet i Chelsea, som han trente i to perioder.

Tottenham har alltid vært kjent for underholdende og offensiv fotball, og vinner heller 4-3 enn 1-0. Dagens forsvar er heller ikke sterkt nok til å kunne forsvare en 1-0 ledelse, noe som har ført til dårlige resultater og mange poengtap. Mourinhos siste kamp for Tottenham endte 2-2 mot Everton.

Disse klubbene har gjort Mourinho rik ved å gi ham sparken

Før Mourinho overtok Tottenham etter Pochettino, som nå trener PSG, fikk han sparken i Manchester United. Med seg ut dørene på Old Trafford i 2019 fikk han også 15 millioner pund.

Første gang Chelsea sparket Mourinho var i 2007. Det kostet Londonklubben 18 millioner pund. Men som om ikke det var nok, fikk han sparken i Chelsea på ny i 2015, og denne gangen fikk han med seg 12,5 millioner pund.

Mellom de to periodene i Chelsea vant han blant annet Champions League med Real Madrid. De sparket ham i 2012, noe han tjente 17 millioner pund på. Til sammen dreier det seg altså om hele 93,5 millioner pund, altså litt over 1 milliard kroner.

Jose Mourinho slo for alvor gjennom som fotballmanager i den portugisiske storklubben Porto, som han ledet til triumf i Champions League i 2004 da de slo franske Monaco 3-0 i finalen.

I tillegg til de allerede nevnte klubbene har han også trent Interi Italia, hvor han vant to Serie A-titler. I 2010 vant Mourinhos Inter både den italienske ligaen, den italienske cupen og Champions League. I finalen slo de Bayern München 2-0. Den karismatiske manageren med høy selvtillit har altså vunnet Champions League to ganger med to forskjellige klubber. Det står det respekt av.

Det blir spennende å se hvilken klubb han går til neste gang. For Mourinho, som bare er 57 år gammel, har neppe trent sitt siste fotballag på det øverste nivået i Europeisk fotball. Vi tipper riktignok at han ikke blir å finne i Premiere League med det første, men heller velger en italiensk, spansk eller portugisisk klubb som sin neste arbeidsgiver – hvis de har råd til det da.

Vålerenga er et tittelutfordrer

Mye tyder på at Dag-Eilev Fagermo endelig har knekt koden for hvordan han skal få Oslos stolthet til å bli en tittelutfordrer i Eliteserien. Fjorårets medalje har etter alle solemerker gitt mersmak, og tittelen er innen rekkevidde.

Den suverene seriemesteren Bodø/Glimt vil mest trolig vente seg en hardere kamp om tittelen i årets sesong. Selv om hovedtrener Kjell Knutsen har skapt underverker og gjort Aspmyra Stadion til et fort, tror vi flere av lagene i Eliteserien har lært noe av forrige sesong og dermed kan gi laget fra Nordland en skikkelig kamp om mesterskapet.

Spennende nykomling

Den tidligere Bodø/Glimt-spilleren Amor Layouini, som bøttet inn mål for de gulkledde for to sesonger siden, er uten tvil den mest spennende nykomlingen i Vålerenga. Den svenske spilleren, som opprinnelig er fra Tunisia, har kvalitetene som skal til for å løfte Vålerenga til det neste nivået.

Sammen med stortalentet Osame Sahraoui, som i fjorårets sesong med sitt lave tyngdepunkt og ballferdigheter spilte seg inn i alle fotballelskeres hjerter, kan Layouini og den notoriske, islandske målscoreren Vidar Örn Kjartansson være det som skal til for at Vålerenga kan ha sjansen til å vinne Eliteserien denne sesongen.

Et komplett fotballag

Vålerenga fremstår mer og mer som et komplett fotballag. Dag-eilev Fagermo viste i sin tid i Odd at han med små ressurser er i stand til å skape et fotballag som kjemper om medaljer. Med ressursene han har nå, og med de spillerne han har til rådighet, tror vi ringreven Fagermo virkleig kan utfordre Kjell Knutsens Bodø/Glimt, Åge Hareides Rosenborg og Erling Moes Molde.

Den 20 år gamle keeperen Kristoffer Klaesson viste i fjor at han er en klippe som bare kommer til å bli bedre og bedre for hver sesong som går. Vi tror han har et stor fremtid foran seg. Foran seg har han et godt forsvar, med spillere som Amin Nouri, Ivan Näsberg, Jonatan Tollås Nation og venstrebacken Sam Adekugbe.

På midtabnen har Fagermo nevnte Osame Sahraoui, driblesterke Aron Dønnum, Henrik Bjørdal og Fredrik Oldrup Jensen, som også spilte under Fagermo i Odd. I tillegg har han stortalentet Felix Horn Myhre, og nykommeren Thobias Christensen.

I angrep vil nok Kjartansson og Layouini være selvskrevne, mens spillere som Odin Thiago Holm, Henrik Udahl og Seedy Jatta kan overraske fra benken.

Vi tror dette blir sesongen hvor Fagermo sin offensive fotballfilosofi med 4-3-3 som et utgangspunkt, virkelig vil vise at Vålerenga ikke kommer til å bli en enkel motstander for noen av lagene i Eliteserien.

Men det som er fascinerende med fotball er at det plutselig kan dukke opp et lag som presterer over normalen, som Bodø/Glimt har vist de to siste sesongene. Det er mange smarte trenere i Eliteserien, og ikke minst mange gode spillere, så det er til syvende og sist de som får samholdet til å fungere som kommer til å kapre poengene. Spennende blir det uansett.

Kan Ståle Solbakken få Norge til VM i 2022?

Nå som Norges Fotballforbund endelig har fått kandidaten de har siklet etter lenge inn dørene på Ullevål Stadion, sprer optimismen seg i det norske folket. Mange med oss tror at Ståle Solbakken er den rette mannen for jobben med å få oss til VM i Qatar.

Den 53-år gamle frittalende hedmarkingen, Ståle Solbakken, var i sin tid en eminent midtbanespiller og kaptein for det norske landslaget. Det var i Ham-Kam han slo gjennom som spiller, før ferden gikk videre til Lillestrøm. Der gjorde han sakene sine så bra at neste stopp ble Wimbledon FC i England. Der slet han imidlertid med å få spilletid, og ble kort tid etter solgt til danske Aalborg.

I Danmark overbeviste han raskt alle med sine kvaliteter på fotballbanen, og han ble seriemester med klubben i 1999. Sesongen etter ble han kåret til årets spiller i Danmark, og det var da FC København sikret seg underskriften til den norske playmakeren.

Karrieren tok en brå vending

I 2001 fikk Ståle Solbakken hjertestans i hele 7 minutter under en kamp med FC København, og i samråd med lege la han skoene på hylla. Det var da trenerkarrieren begynte.

Som trener har den nyansatte landslagssjefen trent Ham-Kam, FC København, FC Köln og Wolverhampton, før han gikk tilbake til FC København. Han har mange seriemesterskap og ble kåret til årets trener i Danmark i 2007.

Spennende spillermateriale

Norge har havnet i gruppe G i kvalifiseringen til fotball-VM i Qatar i 2022. Her venter vi størst motstand fra lag som Nederland og Tyrkia, men de andre bør vi klare å hamle opp med.

Solbakken har flere unge spillere i landslagstroppen, som allerede har gjort det stort i utenlandske klubber. Vi tenker da for eksempel på Erling Braut Haaland i Borussia Dortmund, som i skrivende stund er toppscorer i Champions League, Martin Ødegaard i Real Madrid, som nå er på utlån til Arsenal i Premiere League, og Kristoffer Ajer i skotske Celtic. I tillegg er Jens Petter Hauge i AC Milan også en het kandidat.

Med erfarne spillere som keeper Rune Jarstein i Hertha Berlin og Joshua King, som nylig gikk fra Bournemouth til Everton, tror vi Ståle Solbakken kan skape et landslag som kan bite godt fra seg i VM-kvalifiseringen.

Overkommelig gruppe

Gruppe G, hvor Norge er plassert sammen men nevnte Nederland og Tyrkia, har også Montenegro, Latvia og Gibraltar. Gruppevinneren går direkte til VM, mens gruppetoeren må ut i playoff. I tillegg kan man kvalifisere seg ved å vinne sin gruppe i Nations League.

Norge starter sin ferd mot fotball-VM i Qatar 24. mars 2021 borte mot Gibraltar. En kamp vi absolutt bør vinne. Vi tipper Nederland blir den største konkurrenten om gruppeseieren, og de kommer til Ullevål i september. Kvalifiseringen varer fra mars 2021 til mars 2022, så her blir det mange spennende kamper å følge.

Vi heier på Ståle Solbakken og tror han har en stor sjanse til å endelig få oss opp i det gjeveste selskapet.

Kan Rosenborg gjenta bragden i Champions League?

Rosenborg Ballklubb, også kjent som RBK, het faktisk Odd da de ble stiftet i 1917, men de endret navn til Rosenborg Ballklubb 10 år senere. Rosenborg er den klart mestvinnende klubben i Norge med totalt 26 seriemesterskap og 12 NM-titler, altså cupmesterskap.

Det var under fotballfilosofien til Nils Arne Eggen Rosenborg virkelig ble et navn hele Europa har hørt om. De vant serien her hjemme 13 ganger på rad, fra 1992 til 2204, de har vunnet "The Double" hele 10 ganger, senest i 2018.

I tillegg har de klart bragden å kvalifiser seg til den gjeveste ligaen over alle, Champions League, hvert år mellom 1995 og 2007, med unntak av 2003/04 og 2006/07-sesongen. Bare det sier mye om fotballklubben fra Trondheim, som spiller sine hjemmekamper på Lerkendal stadion.

Sjokkerte Europa ved flere anledninger

Rosenborg sine bragder i Champions League har satt sine spor langt utover Norges grenser. Det toppet seg kanskje da høyrebacken Vegard Heggem steg til værs mellom to AC Milan spillere på mektige San Siro i Milano og stanget inn seiersmålet da Rosenborg slo den italienske storklubben 2-1 på bortebane i åttedelsfinalen i 1997. De måtte riktignok gi tapt for Juventus i kvartfinalen, men resultatet slo likevel ned som en bombe i hele Europa.

Mange husker også 4-1 seieren mot Borussia Dortmund, hvor Erling Braut Haaland i dag spiller, som en av de beste kampene i klubbens historie. Det samme gjelder vel 2-0 seieren over Real Madrid på Lerkendal i snøvær. Det var etter den kampen trener Nils Arne Eggen kom med den legendariske uttalelsen "Dæm prøvd, Real Madrid, det skal dem ha."

Rosenborg har spilt totalt 128 kamper i Champions League, og de har slått lag som Real Madrid, Borussia Dortmund, FC Porto, Galatasaray og Valencia. Når det gjelder sistnevnte, så sjokkerte Rosenborg virkelig hele Spania etter først å ha slått Valencia 2-0 hjemme på Lerkendal i 1997, også vant 2-0 to uker senere på bortebane i Spania. I tillegg har de spilt uavgjort mot klubber som Chelsea, Arsenal, Bayern München og Juventus. Det er det ikke noen andre norske klubber som kan slå i bordet med.

Hva med fremtiden?

Spørsmålet er om Rosenborg kan klare å gjenta suksessen i Europa, men for at det skal kunne skje må de først bli den beste klubben i Norge igjen. For øyeblikket må de finne seg i å konkurrere med Bodø/Glimt, Molde og Vålerenga, som alle havnet foran dem på tabellen forrige sesong.

Det blir uansett spennende å se hva Åge Hareide kan få til i sin andre periode som trener for Rosenborg.

Norwich rykker opp, men går de rett ned igjen?

Gule og grønne Norwich har vært Englands svar på Sogndal de siste sesongene. De rykker ned fra Premiere League til Championship, men de rykker alltid opp igjen.

I skrivende stund leder de Championship hele 10 poeng foran Watford, og mye tyder på at de garantert spiller i den øverste divisjonen neste år. Og med opprykk kommer det penger til å forsterke laget. Mange penger. På grunn av TV-rettighetene får klubber som rykker opp til Premiere League over 100 millioner kroner inn på konto, og de aller fleste lag som rykker opp er nødt til å forsterke laget i sentrale posisjoner for i det hele tatt ha muligheten til å holde seg oppe i Premiere League.

Sjarmerende klubb

Norwich City, som eies av den britiske TV-kokken og kokebokforfatteren Delia Smith og ektemannen Michael Wynn-Jones, er en sjarmerende fotballklubb som er kjent for å behandle spillerne sine som en del av familien.

Den nå 34-år gamle norsk-ghanesiske fotballspilleren Alexander Tettey, med en fortid i Rosenborg og franske Rennes, har spilt for klubben i en årrekke. En annen spiller som trives godt i klubben er finske Teemu Pukki, som også er toppscorer i Norwich.

Men klubbens kanskje største stjerne er stortalentet Todd Cantwell, som har vært linket til større klubber i England i mange av de siste overgangsvinduene. Senest da de rykket ned forrige sesong. Mange trodde Cantwell ville forlate klubben, men han trives også så godt at han valgte å bli med ned for å kunne bidra til å rykke opp igjen, noe som etter alle solemerker kommer til å skje denne sesongen.

Aldri vunnet ligaen

Norwich CIty har en tredjeplass i 1992/93-sesongen som beste resultat, og de har vunnet Ligacupen to ganger, i 1962 og 1985. I tillegg har de spilt seg til semifinalen i FA-cupen tre ganger, senest i 1992. De har også vært tapende lag i Ligacupfinalen både i 1973 og i 1975.

Klubben spiller sine hjemmekamper på Carrow Road, som har en tilskuerkapasitet på 26.000, omtrent det samme som Ullevål stadion.

Før Alexander Tettey er det to andre nordmenn som har spilt med den gule og grønne drakten. Nåværende trener i Rosenborg, Åge Hareide, og den tidligere Viking-spilleren Eirik Fuglestad. Hareide har også en fortid i Manchester City, som i dag leder Premiere League med god margin foran byrivalen Manchester United med norske Ole Gunnar Solskjær som manager.

Vi liker Norwich, og håper virkelig at de rykker opp og ikke minst klarer å beholde plassen i den øverste divisjonen.

Kjærkomment gjensyn med Leed United

Det var mange fotballhjerter som gledet seg da den gamle storklubben Leeds United endelig igjen var klare for Premiere League. De hvitkledde fra Leeds har nemlig en stor fanskare her hjemme.

Mye av det skyldes at Leeds var et av Englands beste fotballag da NRK begynte å sende Tippekampen hver lørdag på 70-tallet. Den gangen fikk vi se én engelsk kamp i uka, og det var som regel storlagene som dukket opp på skjermen. Vi tenker da på lag som Leeds, Liverpool, Manchester United, Manchester City, Chelsea, Arsenal, Wolverhampton, Tottenham og for eksempel Stoke, som også fortsatt har mange fans i Norge.

Sånn er det jo med fotball, man bytter ikke lag selv om favorittlaget skulle rykke ned en divisjon eller to. Håpet lever videre, og venter man lenge nok så er favorittklubben tilbake i det ypperste selskapet.

Alle mann i angrep

Det er lett å bli glad i Leeds. De spiller en offensiv fotball, og taper heller 4-5 enn 0-1. Den sjarmerende fotballfilosofien til manager Marcelo Bielsa, som stort sett sitter på huk eller på en bøtte på sidelinjen under kampene, gjør at hele laget angriper når de først får tak i ballen. Derfor er kampene Leeds spiller alltid underholdende å se på. Visst scorer de mange mål, men med den offensive innstillingen, så renner det også inn mange mål den andre veien.

Men det er som sagt fascinerende å se på for en fotballelsker. Spillere som for eksempel Luke Ayling, Kalvin Phillips, Patrick Bamford, Stuart Dallas, Jack Harrison og Rapinha har virkelig tatt opp arven etter gamle storheter som Jack Charlton, Billy Bremner, Allan Clarke, Eddie Gray og Peter Lorimer.

Flere titler

Leeds United har vunnet ligaen i England tre ganger, i sesongen 1968/69, 1973/74 og i 1991/92. I tillegg vant de FA-cupen i 1972 og Ligacupen i 1968.

Klubben spiller sine hjemmekamper på Elland Road, som har en tilskuerkapasitet på knappe 38.000. Fansen er kjent for å være entusiastiske, og kallenavnet til klubben er The Peacocks, eller The Whites. Leeds har spilt i helhvite drakter helt siden klubben ble grunnlagt tilbake i 1919.

Dagens manager, Marcelo Bielsa, ble ansatt sommeren 2018, og det er han som har mye av æren for at klubben nå er tilbake på øverste nivå på balløya. Kanskje er han rett mann til å bringe enda et trofé til Elland Road. I skrivende stund ligger Leeds United på 11. plass i ligaen, så det gjenstår riktignok litt jobb. Uansett, vi heier på Leeds og håper de blir å regne med i mange sesonger fremover.

Erling Braut Haaland er verdens beste spiss

Det er kanskje en drøy påstand, men de par siste sesongene har overbevist de aller fleste om at norske Erling Braut Haaland er verdens beste spiss. Han er i alle fall der opp sammen med storheter som Lionel Messi, Cristiano Ronaldo og Zlatan Ibrahimovic.

20 år gamle Erling Braut Haaland, som er sønn av tidligere landslagsspiller Alf Inge Haaland, er født i Leeds i England. Alf Inge spilte for Leeds United den gangen, men hadde også en stor karriere i Manchester City.

Det hele begynte i Bryne

Etter å ha gått gradene i Bryne på Jæren, ble Erling Braut Haaland plukket opp av Molde i 2017. Det var den daværende hovedtreneren i Molde, Ole Gunnar Solskjær, som hadde sett det enorme potensialet i den unge kraftspissen.

I Molde bøttet han inn mål, og etter å ha scoret fire ganger mot Brann i Bergen i 2018, fikk flere utenlandske klubber opp øynene. Det endte med at han ble solgt til Red Bull Salzburg tidlig i 2019.

En målmaskin uten sidestykke

I Red Bull Salzburg scoret Erling Braut Haaland utrolige 17 mål på 16 kamper, før turen gikk videre til Borussia Dortmund, hvor han i dag danner et fryktet radarpar med den engelske landslagsstjernen Jadon Sancho, som har vært sterkt koblet til Manchester United det siste året.

I januar 2021 ble Braut Haaland den første spilleren i Bundesliga gjennom tidene som har scoret 25 mål på 25 kamper, og det ser ikke ut til å stoppe. Erling Braut Haaland scorer uansett hvem han møter, og i skrivende stund har han nettopp scoret to mål mot Valencia i Champions League, og dermed skaffet Borussia Dortmund et ypperlig utgangspunkt før returmøtet i Spania.

Blir neste stopp Real Madrid?

Selv har Erling Braut Haaland uttalt at han en dag drømmer om å spille for Leeds United, som er hans engelske favorittklubb. Det tror vi også Leeds United drømmer om, for her er det mange klubber som har meldt sin interesse.

Klubber som Real Madrid, Barcelona, Paris Saint-Germain, Manchester United og Manchester City har alle vist sin interesse for Haaland, og til syvende og sist er det vel pengebunken som avgjør hvor han havner. Det eneste som er sikkert, er at lysluggen fra Jæren har en stor fotballfremtid i møte. Han kan nærmest bestemme lønnen sin selv, for han har gjentatte ganger bevist at han kommer til å bøtte inn mål uansett hvor han havner.

Vi mener han i skrivende stund er verdens beste spiss, og vi tror det norske landslaget med Erling Braut Haaland og Martin Ødegaard kommer til å glede mange norske fotballhjerter i årene som kommer. Vi gleder oss enormt til fortsettelsen.