Jan Reidar Vågsdalen - 11/04 15:43

Siste blogger

Gjestebloggen: To runder og alt vel Slik ender 1. divisjon LSK største favoritter i første runde LSK er storfavoritter hos bookmakerne Terminlisten for Toppserien Dette gjør Toppserien i overgangsvinduet

Før opprykket til Røa i 2001, og frem til 2004 så var Trondheims Ørn Norges beste klubb i moderne tid, og er det enda i ett lengre perspektiv. Men fra 2004 og frem til dags dato har utvilsomt Røa hatt den rollen. Og en av grunnene til Røa sin suksess heter Ole Bjørn Edner. Nå snakker vi 2012, og vil fortsatt Røa være med om å kjempe om trofeer, vi tror det.

Suksessklubbens historie startet i 1984

Man må 28 år tilbake for å finne en av de største grunnene til at Røa er der de er i dag. Og to menn satte de i gang, Ole Bjørn Edner og Henning Aamodt, som slo sammen ett lag i sin tid. Hele historien kan vi ikke ta her, men det var da vi så de første spirene til det Røa vi ser i dag. Og Edner og Aamodt skal ha mye av æren for dette, men man skal ikke glemme at gjennom alle disse årene så har det stått mange mennesker bak suksessen til laget på Oslo vest.

Etter opprykket i 2001 til den øverste divisjonen, har det bare vært gull, glitter og stas hos de røde fra Røa, med få unntak i starten og unntaket i 2005, da man hverken var på pallen i serien, eller i nærheten av noe NM suksess det året. Men det var året som var unntaket.

Gullgrossist

På de siste åtte årene, så har laget tatt gull hvert eneste år, bortsett fra nevnte 2005 sesongen, og klubben står med imponerende ti titler på disse årene. Fem seriegull og fem NM-gull har klubben tatt med seg, og det er liten tvil hvem som råder «prinsessestolen» i norsk kvinnefotball for tiden.

Bare så vidt i 2011, men godt nok

I fjor var det jevnt og tøft både i cupen og i serien, og Røa var selvsagt med i begge deler helt inn. De tapte knepent i en drømmefinale underholdningsmessig for publikum, og de vant serien igjen, dog med mindre margin en det jeg hadde trodd. I serien var det også spenning lenge og hele fire lag kjempet om gull, sølv og bronse til det gjensto bare få kamper igjen av året, men Røa med sin erfaring rodde det nok engang i land.

På de fem siste sesongene har det blitt gull fire ganger og så lenge jeg har vært med og spådd og analysert fra sidelinjen som en av flere «forståsegpåere», de siste årene, så har Røa kun lurt meg en gang, og det var i 2010 da Stabæk tok gull. Jeg har hatt Røa som meget klare vinnere alle disse årene, bommet en gang, men i år er jeg meget i tvil, og tror for første gang at Røa må «slite» godt for å ta den gjeveste medaljen.

Klubben, ledelsen, nettsidene og organisasjonen

Røa har vært soliditeten, varemerket og klubben alle har sett opp til de siste 6-7 årene. Jeg har selv vært mange ganger på Røa-banen og anlegget og det har alltid vært en trivelig plass og komme til. Lars Buer som har gått gjennom dørene og på anlegget i mange år, var en utrolig fin vert de gangene jeg har besøkt klubben og anlegget.

Men så skjedde det mye i fjor, som ikke bare var positivt for klubben. De fikk økonomiske problemer, det kom en dat historie som slo ut i den største medieoppmerksomheten i kvinnefotballen i 2011. Så fikk de store sponsorer og gikk ut og sa at klubben, fremtiden og alt var på skinner igjen. Samme året hadde en annen toppklubb økonomiske problemer, og det ble fra Røa sin side skrevet om ulike sider rundt den klubben, som ikke slo heldig ut, og så havnet de i samme uføre selv.

Publikummet er kanskje det som skuffer mest med klubben. Med slikt ett merkenavn, så mange profiler og ett lag stadig i toppen burde hatt langt flere på tribunen i forhold til prestasjonene. Her har klubben litt å jobbe med.

Økonomien til Røa vet vi lite om nå, men vi vet at spillerlønningene er kuttet kraftig, hva det nå betyr. Men at Røa vil være forsiktige og være mer nøkterne fremover den siste tiden, er det nok lite tvil om. Men Røa er nok fortsatt i en situasjon hvor de ikke går ut og skriker om store sponsorer før de vet at disse skaper ett godt grunnlag for klubben. Jeg tror edrueligheten i Røa og flere toppserieklubber på økonomisiden, vil vise seg frem i året som kommer.

Så ble det mye utskiftninger i styret, folk kom og gikk i fjor, i vinter viste man ikke hvem som styrte i klubben, og Per Iversen som var daglig leder forsvant for ikke for mange måneder siden, etter bare å ha sittet en kort tid etter Lars Buer. Hvem som er daglig leder nå kjenner jeg ikke til.

Man visste ikke om suksess treneren Geir Nordby fortsatte, og det var kun i de innerste kretser i klubben som visste hva som foregikk. Så forsvant også hjelpetreneren Kjell Gustad ut døren for kort tid siden, etter det som kunne se ut som en konflikt rundt fordelingen av ansvarsområder på trenersiden. Han står fortsatt oppført som hjelpetrener på nettsiden, men der har klubben nå fått inn en gammel kjenning i Toni Markowski, som var med i Røa i 2005/2006.

Klubben ledes sportslig av Geir Nordby som har med seg nevnte Markowski, og leser jeg nettsidene til Røa rett, så er Ole Bjørn Edner sportslig leder. Karen Bredland er fysioterapeut, mens Hennig Aamot og Arne Stavi er materialforvaltere. Oppmann rundt laget er i følge siste oppdatering Ragnar Austad.

Styret til Røa er jeg usikker på men forholder meg til deres nettside. Leder er Harald Nickelsen, nest leder er Øystein Kjæreng, mens Mona Gjesteby og Merete Corneliussen er styremedlemmer.

Om klubben har daglig leder i øyeblikket er jeg som sagt usikker på, og hvor mange som er lønnet i ulike stillinger har jeg ingen oversikt over. Sportslig kan jeg ikke finne noen keepertrener som tar seg av Caroline Knutsen og Silje Loftshus, men det har de sikkert på plass, uten at det står noen vei, og her får leserne hjelpe til, om de har navn å komme med.

Nettsiden(e)

Klubben har en god og oppdatert side og følger godt opp med stoff fra klubben, om spillere og om andre lag og spillere. De er av de desidert beste i klassen og følger godt på hva som skjer. Kampreferater kommer tidlig og er fyldig utfylt om både sitt eget lag og om motstanderen. Evalueringene er selvsagt farget rød, men det er også naturlig. I tillegg har de en nettside som heter Dynamiteblogg, hvor vi har en av de samme personene som driver klubbens nettside, Andreas Kolle, som har meninger om det meste.

Han har hatt en fyldig og god forhåndsanalyse om årets sesong, og gjort ett grundig arbeid i å fortelle publikum om hva vi kan vente oss i kommende sesong. Kolle har også blitt mer stueren i å snakke om andre, da han fra å slenge spydige og mer arrogante settinger til andre, istedenfor har han begynt å snakke mer i gode og mer reflekterte ordelag om andre klubber og spillere. Dynamiteblogg er utvilsomt i førersetet når det gjelder info ut til kvinnefotballen, enn andre klubb og bloggsider, men vi ser at andre følger på, og der har Røas blogg gått i førersetet.

For første gang har også Kolle tippet sitt eget lag på toppen av tabellen, og det har aldri skjedd før, ikke noe dumt og urealistisk tips. Det litt merkelige sett fra mine øyne er at det kommer i år, da Røa er langt mindre favoritter enn de siste fem årene. Men det forteller også litt om sjarmen, om evaluering, tipping før seriestart, og Kolle vet som oss alle andre at årets serie er som å tippe lotto på Hamar, både i toppen og nedover.

Røa inn i det sportslige i 2012

Røa har ikke vært av de mest aktive på spillermarkedet i årets sesong. De hentet Madeleine Giske fra Arna Bjørnar og nå keeper Silje Loftshus på tampen. Dessverre for Røa mister Giske sesongen på grunn av skaden på Algarve i landskampen mot Wales.

De har mistet noen spillere i Kirvil Odden, Cathrine Rolness, Katrine Dreier Andresen og Janne Stange. Men samtlige av disse, bortsett fra Stange, så var ingen av disse i førsteelleveren til Geir Nordby.

Det betyr at det mannskapet, sjefen Nordby råder over, med sin første rekke er den samme som i fjor, og er ikke svekket i det hele tatt. Det blir litt verre når det begynner å komme skader eller lignende, da virker laget svekket og har ikke samme bredde som i fjor. Men de har kommende unge spillere som Camilla Ose, Elen Botten og Andrea Frøshaug (hadde en god sesong i fjor), som kan fylle opp plasser i laget.

I fjor sa jeg tydelig at Røa tar gull, nesten alene bare på grunn av gullrekka fremme. Emilie Haavi, Elise Thorsnes og Lene Mykjåland er og blir en meget giftig trio fremover i år også. Jeg sa de var gode for nærmere 50 mål i fjor (noe som stemte), og sier det samme i år. Og alle tre er kapable til å bli skytterdronning, med fjorårets Elise Thorsnes i spissen, som vil fortsette å banke i mål for laget sitt.

I tillegg har de en solid midtbane med utrolig mye erfaring på dette nivået, med spillere som har ulike egenskaper. Guro Knutsen Mienna, Stine Andreassen og Marte Bravold Johansen har alle en erfaring som få andre har i Toppserien. Så har de June Tårnes som jeg håper får ett gjennombrudd igjen, etter sin stygge skade for tre år siden. Vi så litt av henne i fjor, men i år tror jeg vi får se mer til Tromsø-jenta. Line Holter hadde også en god sesong i fjor, og blir nyttig for de røde.

Bakover har de en av mine favoritter, i Siri Nordby, kapteinen, lederen, forbilde og en spiller som man er nødt til å bli glad i. Hun er i dag Røas bauta. Men hun er ikke alene bak om å ha ferdigheter og personlighet. Keeper Caroline Knutsen har fått en ny vår, etter at hun har fått mange muligheter på landslaget, og har virkelig vært god i vinter. Med Hedda Strand Gardsjord, Gunhild Herregården og Ingrid Søndenå, så har Røa ett solid forsvar, som er nesten på høyde med Stabæk sitt, om ikke like gode. Kommer an på hva man ser på, og hvordan man evaluerer.

Summen

Geir Nordby med syv titler i lomma er ingen hvem som helst, og har en erfaring fra Toppserien som få andre kan måle seg med. Han ser hva han har av spillere, han ser hva sine argeste konkurrenter har, og vet at han er med helt i toppen. Men han er avhengig av to ting, fortsette å jobbe i samme stil som han har gjort, og unngå skader på nøkkelspillere.

Klubben vil i år passere 700 scoringer i Toppserien (mangler 19), og normalt så vil tre spillere være i stand til det alene, og få klubber bortsett fra Lillestrøm og Stabæk har samme kvalitet fremover. Med Siri Nordby bakerst, som har flest kamper for Røa gjennom tidene med 309 kamper (141 mål) og ellers en solid spillergruppe, så er Røa en naturlig kandidat til en av medaljene. Gull tror jeg kan bli vanskelig, men ikke umulig, skader kan ødelegge, men også det at Stabæk bare er ett bedre lag, spesielt med at de har en større bredde enn Røa. Man skal ikke se bort fra at også Lillestrøm kan gi Røa en tøff kamp om en medaljeplass, og jeg tror de vil knive om sølvet. Så kan Arna Bjørnar lure litt bak, men det gjenstår å se.

Gull er en større prestasjon i år for Røa, sølv er en liten skuffelse, bronse nesten ikke akseptabelt, og noe annet ville være en katastrofe, for slikt ett lag, med profiler, meritter og trenere.