Jan Reidar Vågsdalen - 04/02 15:36
57 dager før det
braker løs i Toppserien er det kommet til en del nye ansikter i
mange klubber, mens flere har forlatt sine gamle klubber. Noen
klubber har markert forsterket seg, noen virker til å stå i samme
modus som før, mens andre virker til å virke redusert i forhold til
fjorårets sesong. Vi
har sett litt nærmere på dette i underkant av 60 dager før det
blåses i gang med en ny toppseriesesong. Dette er som leserne
skjønner bare synsinger om statusen rundt forbi, og mye kan
forandres i løpet av vinteren og våren som står foran oss.
Skadesituasjonen i enkelte klubber ser også ut til å påvirke
oppkjøringen, selv om mange av disse vil være klare til
seriestart.
Medkila Nyopprykkede Medkila som
er tilbake i det gjeve selskap etter noen år i 1. divisjon, og som
rykket opp etter å ha slått Vålerenga i siste kamp i høst, står
foran en vanskelig oppgave kommende sesong.
Nå er vel Medkila
den klubben som informerer sine lesere dårligst på nettsidene i
forhold til hva som skjer rundt toppserielaget. Skal man på bakgrunn
av dette og den minimale informasjonen som kommer fra Harstad om
spillere og virksomheten i nord, bedømme kvalitet på spillerstall,
nye spillere og forberedelser, så er det ikke vanskelig å dømme
Medkila rett ned i 1 divisjon igjen.
Her kan undertegnede
selvsagt gå litt fem på om så ikke er tilfellet, men på bakgrunn
av den infoen eller mangelen på sådan, så kan jeg ikke se noen
annet på det enn at Medkila ikke har forsterket laget nevneverdig i
forhold til hva som venter dem på det øverste nivået.
Lill
Yvonne Karlsrud, tidligere Klepp-keeper som nylig ble klar for
Harstad-laget, vil definitivt forsterke Medkila i de bakre rekker.
Men hun er den eneste bortsett fra trener Roy Berntsen som er ny i
den nyopprykkede klubben. Det eneste som virker til å være en
styrke for laget, er at de ikke ser ut til å ha mistet noen fra i
fjor, og dette vil selvsagt være bra for kontinuiteten.
Dette
fører de pr i dag til å være den største taperen på
overgangsvinduet, og til at de må finne seg i å være den største
nedrykkskandidaten i 2011. Dette er mer en påstand på bakgrunn av
manglende info, enn hva som kan være virkeligheten, så derfor ett
lite men.
Kattem Kattem har mistet sin gamle trener
Kjetil Fosse, men har skapt en soliditet på trenersiden med å få
inn Svein Maalen som trener i ett solid trenerteam. I tillegg har de
fått inn Roar Strand som spillerutvikler, og summen av ledere og
trenere i Trondheims-klubben virker meget sterkt.
Dessverre så
har de ikke forsterket spillerstallen fra fjorårets sesong, men har
heller ikke mistet mange. De har mistet sisteskansen Ingvild Johansen
til rival Trondheims Ørn, og fått inn mer ukjente Ida Hepstø fra
Malvik. Unge Hepstø er sikkert ett stort talent, men vil ikke alene
forsterke Kattem nevneverdig. Mange unge spillere vil få nok ett år
bak seg og bli mer erfarne, men det vil naturlig nok også deres
motstandere.
Kattem er ett ungt lag med mye potensiale, men
vil uten forsterkninger måtte kjempe hardt kommende sesong, med å
komme over en 8-9 plass i toppserien.
Trondheims Ørn Gøril
Kringen og Trondheims Ørn har mer eller mindre stått på stedet
hvil i vinter hva nye spillere angår. De har byttet ut på
keeperplassen, hvor lovende Ingrid Thorbjørnsen plutselig la opp,
mens erstatteren Ingvild Johansen skal ta hennes plass. Et
keeperbytte som i forhold til styrke og kvalitet, på papiret ser ut
som ett 50/50 bytte, med små nyanser.
Ørn var en stund med i
kampen om Lisa Marie Woods, og skulle bygge fremtiden rundt henne for
å bli en gullkandidat de nærmeste to årene. Nå glapp Woods til
dansk fotball, og Ørn må bygge sitt gullkandidatur rundt andre
spillere. Uten forsterkninger hos Kringen og co, så tror jeg ikke de
nærmer seg toppen nevneverdig, men de har ett spennende og jevnt
mannskap som vil hevde seg godt også kommende sesong. Men noen
vinnere på overgangsmarkedet, er de definitivt ikke.
LSK
Kvinner På Romerike har Monica Knudsen satt seg i førersetet
i trenerjobben for LSK og har fått en litt smal inngang i
forberedelsene sine, inntil nå nylig. De hadde mistet Cathrine
Dekkerhus og Ida Elise Enget til Stabæk, samtidig som Ella Masar dro
tilbake til USA, og at Connie Johannson og Ida Erlandsen la opp. Men
så fikk de underskriften til Isabell Herlofsen. I tillegg har de
fått signeringen til Siri Delviken fra Kongsvinger, så ting ser
lysere ut på Romerike, enn for kort tid tilbake.
Med Mari
Knutsen og Dorte Dalum ute med langtidsskader, samt Dekkerhus og
Enget i Stabæk, så ser totalen ut hos Lillestrøm damene ut til å
være noe svakere enn i fjor. Men noen tapere på overgangsmarket vil
jeg ikke si de er.
Skadefritt og med sin beste ellever er
Lillestrøm en outsider bak de beste, og vil på gode dager matche de
beste lagene.
Overgangsvinneren Røa er laget som
definitivt har hatt den største gevinsten i vinter hva overganger
gjelder. De har pr i dag kun mistet Silje Lofthus (keeper) til
Kolbotn. Og inn har de fått sterke navn som Lene Mykjåland og June
Tårnes, samt Krivil Schau Odden (keeper), Line Holter og Camilla
Ose.
Dette gjør at Røa har en sterkere og bredere stall enn
det som var tilfellet i fjor. Situasjonen for Geir Nordby sine elever
ser med andre ord mye lysere ut med tanke på kampen om seriegull i
2011. Minuset for dynamittjentene er at de pr i dag er litt
skadeberammet. Nå har Emilie Haavi endelig kommet tilbake, mens
spillere som June Tårnes, Elise Thorsnes og Lene Mykjåland har vært
skadet. Mykjåland er vel snart på vei tilbake, mens statusen hos
Thorsnes og Tårnes er mer usikkert.
Uansett så vil Røa
sammen med Stabæk være gode gullkandidater.
Andre lag De
fleste av de andre lagene har byttet ut og inn rimelig likt slik at
statusen hos mange vil være noe av den samme som i fjor.
Klepp
virker å være sterkere , ettersom de har fått inn Tina Salmen og
Miia Niemi fra Amazon Grimstad, samt at Eirin Kleppa er tilbake etter
ett opphold i USA. I tillegg har de fått ny keeper, samt at spissen
Cathrine Dyngvold snart er tilbake etter en lang skade.
Blir
ikke overrasket om Klepp tar noen skritt, og hevder seg høyere i
årets sesong. Ser man på deres nærmeste konkurrenter som
Lillestrøm og Trondheims Ørn, så ser det ut som styrkeforholdet er
fordel Klepp så langt.
Gullkandidat Stabæk virker
også til å stå litt bedre enn i fjor men ikke så markant som
utfordrer Røa, så den kampen kan bli meget spennende og jevn i år,
til glede for oss som skal følge med. Ida Elise Enget og Cathrine
Dekkerhus blir spennende i Stabæk drakten, mens tapet av Lisa Marie
Woods og Solveig Gulbrandsen, vil merkes. Stabæk og Roger Finjord
har fortsatt ett gullkandidatur i sitt mannskap. Med nylig signering
av Mellissa Wiik også, så ser totalen sterkere ut i år enn i
fjor.
Arna Bjørnar har ikke gjort store byttene, men
har sågar fått inn spilleren med mest oppmerksomhet til nå,
Cecilie Pedersen. Det knyttes enorme forventninger til den tidligere
Avaldsnes-spilleren, og det blir spennende å se om hun innfrir
oppimot 30 mål, som de største fans hevder hun er god for. Det blir
hvertfall umåtelig spennende å se Pedersen i Toppserien nå, og vi
vil garantert få se mange av hennes ferdigheter slå ut i full
blomst, på det høyeste nivået.
Laila Himle er kommet fra
Voss og blir den andre spilleren Bergens laget knytter til seg før
denne sesongen. Eneste avgangen er Mia Nygård til nabo Sandviken.
Amazon Grimstad
har mistet sine tre finske spillere før denne sesongen, samt Stine
Sannæs til Stabæk. Jaime Freeman er også borte etter årets
sesong.
Inn har halve Donn kommet, og det betyr forsterkninger
i flere ledd. Spesielt vil keeper Kristine Eggert bli en forsterkning
for sørlendingene. Lana Bowen vil fylle tomrommet etter Tina Salmen,
samt at flere av de nye vil fylle tomrommet etter de som forsvant.
Laget virker en smule sterkere i bredden, og elleveren virker like
jevn, om kanskje enda bedre enn i fjor. Mange nye spillere betyr
lengre tid på å få satt laget, men laget vil neppe på samme måte
som i fjor, bli nevnt som en typisk nedrykkskandidat.
Sandviken
har fått inn flere nye lokale spillere, og virker til å ha større
bredde enn i fjor, men hvor vidt dette er godt nok til å overleve
eller etablere seg i Toppserien er litt for tidlig å si. Ingen av de
nye er navn som tilsier at Sandviken vil hevde seg høyt oppe på
tabellen. Bergenslaget har heller ikke mistet noen spillere, slik at
kontinuiteten er godt bevart hos Sandviken.
Linderud Grei
har fått flere tilbake fra skade og i tillegg knyttet til seg
talentet Victoria Andersen. De har mistet keeper Jeanett Stavsholt,
og står pr definisjon uten keeper for øyeblikket. Om man ser bort
fra keepersituasjonen i Groruddalen, så ser Glenn Kleven sitt
mannskap sterkere ut enn på samme tidspunkt i fjor.
Kolbotn
og Dan Eggen har mistet Maureen Mmadu og Rebecca Angus, og fått inn
Emilie Erlandsson og Maija Saari, samt keeper Silje Lofshus . Dette
ser ut til å gjøre styrkeforholdet lik null. Men både Mmadu (en
god høstsesong) og Angus, med mange mål i fjor vil merkes borte.
Usikker på styrken til Kolbotn så langt, men det unge mannskapet
får ett nytt år på baken, og Ada Hegerberg (15) blir en spennende
spiller å følge i årets sesong. For ungt og uerfarent for gull, og
må nok en gang ta kampen mot ett sterkere Arna Bjørnar om bronsen,
slik det ser ut i februar.
Foto:Thomas Karlsen
|